FUNMAT i relasjon til tematiske prioriteringer i Forskningsmeldingen

Innholdsfortegnelse

1. Sammendrag
2. FUNMAT - En nasjonal satsing innen funksjonelle materialer og nanoteknologi
3. Nasjonale prioriteringer
4. FUNMAT; grunnleggende forskning som basis for ny verdiskaping
5. FUNMAT i relasjon til de tematiske satsingsområdene
   1. FUNMAT og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
   2. FUNMAT og forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø
   3. FUNMAT og medisinsk og helsefaglig forskning
   4. FUNMAT og marin forskning

1. Sammendrag

FUNMAT satsingen innen nanoteknologi og funksjonelle materialer baseres på nasjonal koordinering og arbeidsdeling mellom faglig høyt kompetente miljøer ved UiO, NTNU, SINTEF og IFE.

Satsingen vil sikre at Norge ikke taper ytterligere terreng innen nye områder som internasjonalt anses å fremme verdiskaping og velstand. Ved at institusjonene stiller sine beste, relevante ressurser til samlet disposisjon has reelle forhåpninger om internasjonalt konkurransedyktige aktiviteter. Ved at partnerne forplikter seg på en ny måte vil totalresultatet bli langt større gjennom samarbeid enn ved at partnerne agerer hver for seg. I tillegg til at satsingen gis tilstrekkelig omfang og varighet, kreves en egnet organisering for at satsingen skal ha et minimum av synlighet og resultatmessig troverdighet i internasjonal målestokk. Kobling av miljøer innen grunnforskning/utdanning og anvendt forskning/ kommersialsiering er sentralt for realisering av satsingens mål.

Satsingen bygges gradvis opp til (minimum) 185 MNOK/år etter fem år (snitt 150 MNOK/år over 10 år). I startfasen (2002/3) fokuseres på rekruttering av personell og etablering av profesjonelt drevne felleslaboratorier.

FUNMAT fokuserer, i samsvar med intensjoner i innst. S.nr 110 (1999-2000), på grunnleggende kompetansebygging som samtidig er viktig for fremtidens samfunn og for fornyelse av norsk næringsliv.

I tråd med internasjonale prioriteringer (ref. f.eks. EU´s 6. rammeprogram) etableres gjennom FUNMAT en norsk kompetanse innen nanoteknologi. Omfanget vil være moderat i forhold til satsinger i mange industrialiserte land, men vil gi en nødvendig plattform for internasjonal kontakt på dette nye området.

FUNMAT kan, i samsvar med intensjoner i innst. S.nr 110 (1999-2000), utgjøre et sentralt materialteknologisk virkemiddel for realisering av teknologiske utfordringer knyttet til de tematiske satsingsområdene, spesielt når det gjelder

• søken etter nye materialer som kan medføre teknologiske fremskritt på skjæringspunkt mellom energi- og miljøteknologi
• utvikling av nye generasjoner av materialer som vil muliggjøre fremskritt innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Spesielt kan FUNMAT gi økt avkastning for den igangsatte satsing innen mikroteknologi. - utvikling av biokompatible materialer til medisinsk teknisk bruk til beste for medisinsk og helsefaglig forskning

Forskningspolitiske prioriteringer og eventuelle føringer pålagt eksternt vil bestemme hvor resultatene kan komme.

Avanserte og profesjonelt drevne FUNMAT- laboratorier med nasjonalt unik instrumentering vil kunne yte service overfor andre forskningskonstellasjoner.

FUNMAT vil bidra til øket internasjonalisering av norsk forskning, ved styrking av allerede etablerte forskningsnettverk mot anerkjente universiteter og institutter i Europa, Japan og USA; utnytte deltakelse i internasjonale forskningssentra og aktivt etablere sterke forskningsgrupperinger med sikte på tung deltakelse i EU-finansierte prosjekter. FUNMAT vil være et materialteknologisk instrument for ny verdiskaping. Det er en hovedstrategi å prioritere forskningsområder som har potensial for etablering av ny, kunnskapsbasert industri i Norge - og bidra til at dette skjer.

2. FUNMAT - En nasjonal satsing innen funksjonelle materialer og nanoteknologi

Detaljerte planer for FUNMAT satsingen er beskrevet på www.funmat.no. Ytterligere informasjon kan innhentes gjennom e-mail henvendelse til sekretariat@funmat.no. FUNMAT representerer en materialteknologisk satsing med fokus på utvalgte områder innen funksjonelle materialer og nanoteknologi som vurderes å ha potensial for verdiskaping i Norge. En mer detaljert faglig prioritering og opptrappingsplan er laget på forespørsel fra Norges forskningsråd. Kortversjonen for FUNMAT satsingen beskriver koordinering, arbeidsdeling, organisering og budsjett:

Nasjonal koordinering og arbeidsdeling.

Det er påkrevet med høy kompetanse innen funksjonelle materialer ved såvel UiO og NTNU, som ved SINTEF og IFE. FUNMAT vil søke å styrke miljøene komplementært for å fremme kvalitet gjennom samarbeid. Satsingen innebærer omfattende investeringer i tungt vitenskapelig utstyr. Dette kaller på felles utnyttelse av profesjonelt drevne laboratorier.

Organisering.

FUNMATs bevisste mål om grunnleggende forskning som basis for ny verdiskaping forutsetter et tett faglig og strategisk samarbeid mellom aktørene. Videre kreves aktiv innsats for kontakt mot eksisterende næringsliv og støtte til innovasjon. FUNMAT vil sammen med Norges forskningsråd etablere en faglig og administrativ ledelse for forskningsprogrammer og laboratorier, med ansvar for fordeling av midler til prosjekter, nyinvesteringer og drift av laboratorier. Felles laboratorier etableres ved NTNU med base i det nye Realfagsbygget. For Oslo-regionen etableres ved UiO et nytt felles "Laboratorium for Funksjonelle Materialer".

Budsjett.

Det foreslås en satsing på i snitt 150 mill. kr årlig over 10 år til realisering av FUNMAT, som et sentralt tiltak innen opptrapping av norsk forskning og i tillegg til dagens satsning innen materialteknologi.

[Andre utsnitt fra FUNMATs kortversjon er angitt nedenunder for å lette sammenheng mellom foreliggende notat og distribuerte planer- for hele planen henvises til www.funmat.no].

3. Nasjonale prioriteringer

Norsk forskningsinnsats tenkes i følge innst.S.nr. 110 (1999-2000) å kunne bringes opp på OECD-gjennomsnitt dels ved vekst i offentlige midler gjennom ordinære bevilgninger og omprioriteringer, dels gjennom avkastning av fond for forskning og nyskaping. Hovedprioriteringer er å styrke den langsiktige og grunnleggende forskningen, samt å legge vekt på forskning som kan bidra til fornyelse av norsk næringsliv. Spesielt ønsker myndighetene å bidra til et kunnskapsmessig grunnlag innen utvalgte tematiske områder; marin forskning, informasjons- og kommunikasjons-teknologi, medisinsk og helsefaglig forskning, og forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø. Det er videre ambisjoner om bedre kommersiell utnyttelse av forskningsresultater ved U&H, og at forhold legges til rette for økt nyskaping i forskningsparker og regionale innovasjonsmiljøer. Stortingsmeldingen peker på at internasjonalt samarbeid blir stadig viktigere og uttrykker ønske om bedre utnyttelse av EU´s utvekslingsprogrammer og rammeprogram for forskning.

Det utarbeidede FUNMAT forslag til nasjonal satsing innen funksjonelle materialer og nanoteknologi er i god overensstemmelse med prioriteringer i Stortingsmeldingen.

4. FUNMAT; grunnleggende forskning som basis for ny verdiskaping

I tråd med St.meld. 110 (1999-2000) "Hovedprioriteringer vil være å styrke den langsiktige og grunnleggende forskningen, og legge vekt på forskning som kan bidra til fornyelse av norsk næringsliv" vil FUNMAT kunne bidra til så vel fornyelse av eksisterende næringsliv som til etablering av nytt næringsliv.

Materialer med "skreddersydde" fysiske og kjemiske egenskaper preger utviklingen innen IKT, energiteknologi, miljøteknologi og medisinsk teknologi. Det foreslås en satsing på 150 millioner kroner årlig over 10 år til forskning innen området funksjonelle materialer. Dette anses nødvendig for å sikre Norge internasjonal konkurranseevne og innovasjonskraft på viktige områder for ny teknologi. Et slikt nasjonalt krafttak for opprustning av norsk materialvitenskap er påkrevet dersom nasjonen skal hevde seg internasjonalt i det 21. århundre - hva angår verdiskaping basert på funksjonelle materialer.

Sentrale naturvitenskapelige og teknologiske institusjoner i Norge - UiO, NTNU, SINTEF og IFE - fremmer gjennom FUNMAT en nasjonal plan for forskning på funksjonelle materialer og nanoteknologi. Planen skisserer en fokusert satsing innen områder der norske forskningsmiljø besitter spesiell kompetanse, hvor nasjonale fortrinn foreligger, som tematisk sett er prioritert i Forskningsmeldingen og hvor potensialet for ny verdiskaping er betydelig. FUNMAT hviler på omfattende tverrfaglig kompetanse, nasjonal koordinering, nettverksbygging, og samarbeid - nasjonalt og internasjonalt.

Norsk næringsliv har i beskjeden grad maktet å utnytte det enorme verdiskapingspotensialet knyttet til funksjonelle materialer. Med basis i eksisterende kompetanse og næringsstruktur er det maktpåliggende for Norge å sette forskningsfokus på nye materialer for miljøvennlig energiteknologi, oppgradering av naturgass, ny miljøvennlig prosessteknologi og medisinsk teknologi.

Næringsutvikling.

FUNMAT skal med basis i grunnforskning legge grunn for ny verdiskaping innen områder der Norge har særskilt potensiale. FUNMAT vil videre søke samarbeid med eksisterende næringsliv for introduksjon av nanoteknologi og nye funksjonelle materialer i norsk industri.

5. FUNMAT i relasjon til de tematiske satsingsområdene

"Spesielt vil myndighetene bidra til kunnskapsmessig grunnlag innen tematiske områder; marin forskning, informasjons- og kommunikasjons-teknologi, medisinsk og helsefaglig forskning, og forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø." St.meld. 110 (1999-2000)

FUNMATs faglige program kan, avhengig av formidlingsbehovet, skisseres langs ulike akser. Selv velger FUNMAT å vektlegge dens materialmessige betydning for ulike teknologi-områder gjennom delsatsingene "materialer for energiteknologi", "materialer for miljøteknologi", "materialer for mikrosystemer" (= "materialer for informasjons- og kommunikasjonsteknologi"), "materialer for nanoteknologi" og "biomaterialer" (= "materialer for medisinsk teknologi"). Figur 1 illustrerer at FUNMATs forskning innen materialer for energi-, miljø-, IKT- og medisinsk teknologi er tuftet på generisk kompetanse innen nanodesign (nanoteknologi), overflateteknologi, biokompatibilitet (vevsvennlighet) og funksjonelle oksider, mens en metodisk "verktøykasse" bestående av laboratorier for syntese, karakterisering, teori og modellering og for applikasjoner vil gjennom optimal drift og høy metodisk kompetanse gi mellom ulike forskningsprogrammer.

Disse mulighetene blir beskrevet nærmere nedenfor. I den videre planleggingen og realiseringen av FUNMAT vil partnerne basert på forskningspolitiske prioriteringer og føringer, konsentrere FUNMAT om noen av disse mulighetene og konkretisere mål, strategi og planer for realisering av disse del-satsingene.

5.1. FUNMAT og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

FUNMAT skal bidra til introduksjon av nye funksjonelle materialer og nanoteknologi i fremtidens IKT-systemer og styrke fundamentet for den nasjonale satsingen innen mikroteknologi. Sentralt i denne forskningen er nye materialer for elektroniske kretser, optiske komponenter og mekaniske systemer med dimensjoner på nanometerskala.

Fjorårets Nobel-priser i naturvitenskap gir oss en viktig påminnelse om funksjonelle materialers betydning for industriell vekst og verdiskaping i vår tid. Nobelprisen omhandlet silisiumintegrerte kretser, nye halvledere for bredbåndsteknologi og elektrisk ledende polymere. Nye teknikker for syntese og bearbeiding, herunder flytting av og bygging med naturens byggesteiner (atomene), åpner for intelligent design av materialer med funksjonelle egenskaper (elektriske, magnetiske, optiske, katalytiske og vevsvennlige). Viktige vekstområder for moderne kunnskapsindustri, som mikro- og nanoteknologi, er intimt forbundet med forskning på nye funksjonelle materialer og avanserte bearbeidingsmetoder.

Denne forskningen vil gi oss raskere regne-maskiner, nye digitale lagringsmedier, ny og bedre skjermteknologi, bedre og sikrere bredbåndskommunikasjon, elektrisitet fra nye fornybare energikilder, klimavennlig utnyttelse av naturgass, ny miljøteknologi, nye sensorer for kontroll og styring i prosessindustrien, økt sikkerhet innen samferdsel, implanterte mikrosystem for dosering av legemidler og nye vevsvennlige materialer for bruk i medisinsk teknologi. i Lyngby. Teknologilokomotiv som Intel, IBM, Ericsson og Nokia har forankring i moderne materialvitenskap, i likhet med en voksende underskog av små og mellomstore bedrifter basert på nisjeprodukter.

To av FUNMATs satsningsområder, "materialer for mikrosystemer" og "materialer for nanoteknologi", vil i norsk sammenheng være av betydning når det gjelder fremtidens IKT-materialer.

På kort sikt foreslår FUNMAT å videreutvikle samarbeid med mikroteknologisatsingen, NMC. FUNMAT vil fokusere på andre funksjonelle materialer enn silisium, og disse vil kombinert med Si-teknologi kunne gi opphav til mikrosystemer med nye eller bedre funksjoner som sensorer eller aktuatorer. FUNMATs styrke er kompetanse innen fremstilling og egenskapsstudier av et vell av ulike typer funksjonelle materialer, f.eks. piezoelektriske materialer som trykksensorer eller posisjonsregulatorer, magnetiske gyroer og kjemiske sensorer. Fremstillingsmessig vil FUNMAT kunne tilby metodikk innen nanopartikler og sol-gel synteser, ALCVD og MBE metodikk for tynnfilm fremstilling.

FUNMATs karakteriseringslaboratorier vil kunne tilføre NMC satsingen viktige verktøy og metodisk kompetanse, spesielt for å studere fenomener på stadig mindre størrelsesskalaer. Samtidig innebærer dette rasjonell utnyttelse av menneskelige ressurser og kostnadseffektiv drift av tunge laboratorier.

Fremtidens IKT systemer vil kreve høyere prosesseringshastighet, dataoverføring og lagringsskapasitet, trådløs kommunikasjon, osv. Slike fremsteg krever utvikling av egnede funksjonelle materialer. Tidsnære utfordringer er f.eks. magnetisk avbilding av magnetisk lagret informasjon og lesehoder basert på kolossal magnetisk resistans.Løsninger som i dag er visjoner, "quantum computation" basert på nanoteknologi, superledning og andre eksotiske fenomener, vil høyst sannsynlig realiseres. Nanoteknologi innen FUNMAT har således høy relevans for materialer fremtidens IKT samfunn. Teoretisk tilnærmelse til nano-mekaniske systemer er spesielt viktig som grunnlag for forståelse av nanoteknologi der egenskaper styres av andre forhold enn for makroskopiske systemer. FUNMAT utgjør således et viktig grunnlag for forståelse av fremtidens IKT materialer.

Oppsummeringsmessig vil FUNMAT kunne ha betydning for informasjon- og kommunikasjonsteknologi når det gjelder:

• å gi en ny materialdimensjon til den pågående satsing innen mikroteknologi, og derigjennom bidra til utvikling av nye mikrosystemer til et raskt økende, bredt marked
• å tilby profesjonelt drevne laboratorier med avanserte karakteriseringsverktøy for å styrke materialforståelsen innen dagens mikroteknologi
• samarbeid innen tynnfilm- og nanoteknologi, noe som vil utgjøre syntetiske verktøy for morgendagens IKT materialer
• teoretisk forståelse av fenomener knyttet til mulig bruk av nanomaterialer innen IKT
• utvikling av elektriske og magnetiske materialer som kan gi opphav til nye produkter innen mikrosystemer

5.2. FUNMAT og forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø

FUNMATs to hovedområder "materialer for energiteknologi" og "materialer for miljøteknologi" er forskningsverktøy for å angripe en materialutfordringer i skjæringsfeltet mellom energi og miljø.

Energiteknologi

FUNMAT skal være en pådriver innen utvikling av materialer for ny bærekraftig energiteknologi. Det skal legges vekt på å realisere teknologi for miljøvennlig bruk av naturgass, utvikle materialer for nye fornybare energikilder herunder solceller og bidra til realisering av visjonen om et samfunn basert på hydrogen som energibærer.

Miljøteknologi

FUNMAT skal bidra til å utvikle materialer for miljøvennlig prosess-teknologi. Sentralt i dette arbeidet står nye katalysatormaterialer og membraner for rensing, konvertering, og separasjon av gass og væsker, miljøvennlige kjemiske reaktorer, destruksjon av giftbærende komponenter, alternative løsninger for CO2-separasjon, og karakterisering av nanopartikler i utslipp til atmosfæren.

Forurensingsproblematikk med opphav i bruk av fossilt brensel innen global energiforsyning og transport fremtvinger utvikling av teknologi for utnyttelse av fornybare energikilder, samt for tiltak for lokal reduksjon i NOx og partikkel-utslipp. Ofte er tilgang til egnede materialer for energiomdanning, energilagring og tekniske sluttbrukløsninger en begrensende faktor. Materialers yteevne utgjør ofte nøkkelparametere ved systemanalyser og teknisk-økonomiske vurderinger av prosesstekniske løsninger. En helhetlig betraktning - fra material til system og prosess - er påkrevet for å vurdere ny teknologi til miljøvennlig energiproduksjon. FUNMAT vil her tilby grunnleggende materialteknologisk kompetanse.

Teknologirådet leverte i oktober 2001 nyhetsbrevet "Fra rådet til tinget" med tittel "Hydrogensamfunnet - velkommen til en forurensingsfri verden ?" Rådet peker på globale utfordringer av materialmessig karakter og anser at grunnleggende og anvendt forskning kan frembringe norske nisjeprodukter, i sær knyttet til materialer. FUNMAT anser materialer som muliggjør miljøvennlig energiproduksjon å ha potensial for utløsing av ny verdiskaping i Norge. Dersom eksisterende norsk næringsliv ikke ser en naturlig rolle som teknologi-leverandør, kreves nytt næringsliv eller internasjonale allianser for slik realisering.

Hydrogensamfunnet vil kreve billig produksjon, egnede lagringsmedia (pris, vekt, sikkerhet), og nye løsninger for sluttbruk. FUNMAT vil kunne gi høy kompetanse innen bl.a. katalyse for hydrogenproduksjon fra naturgass, faste lagringsmedia, brenselceller for omdanning av kjemisk energi til elektrisitet, men også forskingspotensial innen fotolyttisk spalting av vann. Optimalisering av solcellematerialer er et viktig felt for partnere innen FUNMAT. Av fremtidig betydning er satsing på fotovoltaiske materialer som har høyere virkningsgrad enn silisum.

Miljøvennlig bruk av naturgass vil utvilsomt være svært viktig i en overgangsfase mot et eventuelt hydrogensamfunn. Samtidig vil olje og naturgass kunne bringe store ekstra inntekter ved at billig råstoff oppgraderes til høyereverdige produkter. Potensialet innen naturgass signaliseres nylig av Henriksen-utvalget (2001) og forsknings/utviklingsbehovet fremkommer bl.a. i Norsk Hydros ønske om innovasjonssenter i Grenland (2001). I en større sammenheng vil FUNMAT kunne være viktig redskap for materialmessige løsninger (katalysatorer, membraner) til teknologi som muliggjør ny og miljøvennlig verdiskaping fra naturgass og olje.

Miljøvennlig energiproduksjon forutsetter utstrakt bruk av funksjonelle materialer; herunder membraner for selektiv bruk av luftas oksygen i konvertering- og forbrenningsreaksjoner slik at NOx unngås i produkt-strømmen, membraner og absorbenter for prosesser der CO2 potensielt anrikes eller fjernes. Reaksjoner ved reduserende betingelser og høye temperaturer stiller ekstreme materialkrav, og optimale materialer mangler pr i dag. FUNMATs forskning innen funksjonelle oksider (som membraner; anoder, katoder, elektrolytter innen varianter av brenselceller) vil her være viktig. FUNMAT anbefaler øket fokus på materialmessige utfordringer i norsk forskning, bl.a. ved at det defineres felles agendaer med industri og miljøer innen prosessteknologi. Kombinert bruk av membran og katalysatorteknologi for prosesser til omdanning av avfall og toksiske komponenter ved milde betingelser (lavt energiforbruk) er et annet felt der FUNMAT besitter kompetanse.

Oppsummeringsmessig vil FUNMAT kunne ha betydning for skjæringspunktet energi og miljø når det gjelder:

• utvikling av materialer for realisering av visjoner om hydrogensamfunnet
• forskning knyttet til nye fotovoltaiske materialer for energiproduksjon fra solenergi
• forskning relatert til medium/høy-temperaturbrenselceller
• utvikling av selektive membraner og absorbenter som kan muliggjøre CO2 fri energiproduksjon
• utvikling av katalysatorer som reduserer energiforbruk, øker omsetning eller bedrer selektivitet i ulike industrielle prosesser
• utvikling av materialer for nye og bedre prosessløsninger knyttet til omdanning av naturgass og olje
• utvikling av kombinert membran og katalysatorteknologi for lav-temperatur omdanning av avfall og toksiske komponenter

5.3. FUNMAT og medisinsk og helsefaglig forskning

Medisinsk teknologi

FUNMAT skal bidra til framskritt innen medisinsk teknologi og bioteknologi ved utvikling av nye vevsvennlige og bioaktive materialer. Forskningen vil fokusere på samspillet mellom biologiske prosesser og materialer for anvendelse i medisin og bioteknologi.

FUNMATs aktiviteter innen biomaterialer vil kunne bidra til verdiskaping knyttet til medisin og helse. FUNMAT setter her fokus på biokompatibilitet av materialer som benyttes ved inngrep, som proteser eller som implantater og på funksjonelle materialer som er essensielle for å utvikle ny avbilding- eller sensorteknologi innen medisinsk teknologi.

Biomaterialer benyttes utstrakt til erstatning for en rekke kroppsdeler og funksjoner innen medisin, odontologi og veterinærmedisin. Dette gjelder f.eks. syntetiske polymerer til ekstrakorpale kretsløp og oppbevaring av blodprodukter og væsker, biopolymere innen øyekirurgi, polymere og metallegeringer til proteser og andre implantater, paramagnetiske polystyrenkuler til isolasjonsprosedyrer for celler, nanopartikulære kontrastmidler, osv. Ny kunnskap om overflateforhold og kjemiske reaksjoner vil medføre modifisering av materialer for å redusere molekylære og cellulære forsvarsreaksjoner. Det er store samfunnsøkonomiske gevinster forbundet med utvikling av bedre biokompatibilitet av materialer og også potensial for ny verdiskaping.

Internasjonalt anses satsinger på biomimetiske materialer, noe tilsvarende som nanoteknologi, å kunne gi ny verdiskaping i et lengre tidsperspektiv. Også forskning innen biomaterialer og overflate-/nanoteknologi med fokus på grenseflaten mellom materialer og organismer er et vekstfelt internasjonalt. Slike temaer på grensen mellom material- og bioteknologi bør vurderes støttet i Norge.

Igjennom miljøet eksponeres vi jevnlig for nanopartikler i vann og luft. Svært lite er kjent om nanopartiklers biologiske innvirkning, men deres biologisk aktivitet er usedvanlig høy. Svevestøv inneholder mengder av partikler, i masse vesentlig store partikler men i antall vesentglig nanopartikler som vanskelig monitoreres og fjernes gjennom tiltak. FUNMATs kompetanse og instrumentering innen nanoteknologi vil kunne utnyttes til karakterisering av slike partikler, potensielt i samarbeid med miljøforskningsmiljøer.Forskning relatert til visjoner om nanoteknologi innen medisin og bioteknologi vil videre kunne kobles opp mot FUNMATs forskning.

Oppsummeringsmessig vil FUNMAT kunne ha betydning for medisinsk og helsefaglig forskning når det gjelder:

utvikling av implantat-overflater med forbedret biokompatibilitet

utvikling av materialer som tillater miniatyrisering av sensorer for monitorering, mm

kompetanse når det gjelder materialer som benyttes innen medisinsk diagnostikk

kompetanse innen nanoteknologi som grunnlag for samarbeid med medisinske miljøer om bruk av slik teknologi samtidig med at denne modnes internasjonalt - karakterisering av nanopartikler i miljøsammenheng

5.4 FUNMAT og marin forskning

FUNMATs betydning for det tematiske satsningsområdet "marin forskning" er beskjeden.. Det er imidlertid et stort, uforløst forskningspotensiale på grenseflaten mot FUNMAT når det gjelder bioteknologi og biomaterialer, særlig mhp hvorledes et materiale påvirker levende organismer. Man kan f.eks. se for seg grunnleggende forskningsaktiviteter rundt forståelse av hvorledes overflatemodifisering kan påvirke begroing av organismer i et marint miljø, noe som er av betydning for såvel faste marine installasjoner som for båter (friksjon, hydrodynamiske forhold).