|
|
Partnere /
Samarbeidende fagmiljøer
Universitetet i Oslo Materialforskning foregår ved
Universitetet i Oslo i hovedsak ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet
og er organisert i en paraply-organisasjon "Senter for materialvitenskap og
nanoteknologi" (SMN) med deltagelse av forskningsgrupper fra Kjemisk og
Fysisk institutt. SMN
disponerer egne lokaler i Forskningsparken. UiOs virksomhetsplan for
materialforskning utpeker funksjonelle materialer som hovedområde.
Evalueringer i regi av forskningsrådet vurderer mange av aktivitetene til
å være av meget høy kvalitet, og miljøene er
nasjonalt ledende på mange felt. Dette gjelder bl.a. uorganisk syntese og
tynnfilmfremstilling ved kjemiske metoder, strukturbestemmelse (kombinert bruk
av røntgen-, synkrotronrøntgen-, elektron- og
nøytrondiffraksjon), studier av magnetiske materialer, egenskaper til
funksjonelle oksider, og design av mikroporøse materialer.
Miljøene ved UiO har et godt utviklet samarbeid med SINTEF og IFE,
foruten et bredt nasjonalt og internasjonalt kontaktnett, og er aktivt
involvert i MiNaLab.
Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet NTNU har et
hovedansvar for ingeniørutdanning på mastergradsnivå i
Norge. Materialforskning ved NTNU foregår i dag ved fem forskjellige
fakultet på Campus Gløshaugen. Denne forskningen involverer alle
type materialer fra konstruksjons-materialer (metall, tre, betong, etc.) til
funksjonelle materialer (halvledere, optiske fiber, polymere, funksjonelle
oksider, heterogene katalysatorer, flytende krystaller, biokompatible
materialer, etc). "Materialer" er utpekt som ett av fem tematiske
satsingsområder innen universitetets hovedprofil - naturvitenskap og
teknologi. Lettmetaller, polymere og funksjonelle oksider er identifisert som
fokusområder for denne strategiske satsingen. Funksjonelle materialer
representerer et sentralt forskningsfelt for fagmiljøene ved kjemi,
fysikk og fysikalsk elektronikk, og forskningen ligger på et godt
internasjonalt nivå. Aktiviteten spenner fra
syntese/framstilling/bearbeiding av pulver, keramer og epitaksielle tynnfilmer
til avanserte karakteriseringmetoder for struktur og funksjonelle egenskaper.
NTNU har et tett integrert samarbeid med SINTEF innen materialvitenskap og
-teknologi, foruten et omfattende nasjonalt og internasjonalt kontaktnett.
NTNU satser nå sterkt på nanoteknologi, bl.a. gjennom etableringen av et
nytt NTNU Nanolab.
SINTEFForskningsaktiviteter ved SINTEF omfatter utvikling og
anvendelser av de fleste typer materialer. Ved SINTEF Materiaer og Kjemi
arbeider man med funksjonelle materialer innenfor de fleste materialklassene
(metaller, halvledere, polymerer og keramer). SINTEF IKT fokuserer særlig på
silisiumteknologi, men har også aktiviteter med utgangspunkt i polymermaterialer.
Forskning og utvikling innen funskjonelle
uorganiske materialer er spesielt rettet mot membranteknologi, mikro- og
nanoteknologi og katalyse. SINTEF besitter betydelig kunnskap og erfaring innen
et bredt spekter av karakteriseringsteknikker, blant annet elektronmikroskopi,
røntgendiffraksjon, SPM-teknikker og elektronspektroskopi, og har god
kompetanse innen avansert syntese. Målet for SINTEF er å utvikle
sterk kompetanse innen utvalgte deler av området funksjonelle materialer
for derigjennom å bidra til nye produkter og prosesser, og etablering av
nye industribedrifter.
Institutt for energiteknikkLaboratoriet ved IFEs
forskningsreaktor JEEP II har idag en av de største konsentrasjonene av
instrumenter for materialvitenskapelig grunnforskning i Norge og omfatter for
tiden ca. 15 forskere, med betydelig innslag av utenlandske gjesteforskere og
studenter. Nøytronstrålene fra JEEP II benyttes for kartlegging av
statiske og dynamiske strukturer i faste stoffer, myke materialer og
væsker. Metoden er nøytronspredning og er et uunnværlig
eksperimentelt verktøy i utviklingen av materialer generelt og
funksjonelle materialer spesielt. IFE vil dermed bli en viktig aktør i
det faglig felleskap på funksjonelle materialer. Hovedmålsettingen
for IFE er videre å være det ledende miljøet i Norge
når det gjelder hydrogenlagring og samtidig styrke vår stilling
internasjonalt innen feltet, spesielt hydrogen i metallhydrider og
karbonmaterialer, med et industrielt siktemål.
|
|